LETT TRAUMATISK HJERNESKADE
Lett traumatisk hjerneskade etter f.eks. fallulykker/trafikkulykker er i de fleste tilfeller forbigående og går ofte over av seg selv. Dersom plagene vedvarer over flere måneder, kan det være behov for en nevropsykologisk utredning.
De vanligste symptomene ved lett hjerneskade er hodepine, svimmelhet, trøtthet, nedsatt hukommelse, nedsatt konsentrasjon, synsforstyrrelse og lyd‐ og lysfølsomhet. Dersom disse symptomene vedvarer over tid, kan man også oppleve angst, depresjon, søvnvansker, økt stressnivå, humørsvingninger, irritasjon, sinne og andre atferdsendringer
En nevropsykologisk undersøkelse kan gi informasjon om hvilke hjernefunksjoner som er affisert og hvilke hjernefunksjoner som er intakt. Det vurderes spesifikt hvordan dette påvirker pasienten i forhold til tekning og atferd. Kan pasienten konsentrere seg i forhold til en arbeidsoppgave? Hvor lenge? og under hvilke betingelser?
ADHD /ADD HOS BARN OG VOKSNE
ADHD er en nevrologisk forstyrrelse som først og fremst innebærer økt uro og vansker med oppmerksomhet.
Kjernesymptomene på ADHD er:
- Konsentrasjonsproblemer og problemer med vedvarende oppmerksomhet:
Dette kan føre til at personer med ADHD ikke fanger ikke opp muntlige beskjeder og andre signaler fra omgivelsene. De kan ha vansker med å bearbeide informasjon og kan derfor få problemer med å følge instruksjoner, gjennomføre oppgaver og organisere egne aktiviteter. For andre kan det virke som om de ikke hører etter. De unngår eller misliker gjerne oppgaver som krever vedvarende oppmerksomhet. De skifter ofte fra en aktivitet til en annen, uten å gjøre noe ferdig. De er lette å distrahere, glemsomme og mister lett ting.
Barn og unge med ADHD har ofte mye uro i hender og føtter. På skolen kan
f. eks. barnet forlate plassen sin i timen og løpe omkring. Andre kjennetegn er støyende lek, overdreven kroppslig aktivitet og at de prater mye uten å tilpasse seg den situasjonen de er i. Ungdom og voksne har ikke det samme, høye aktivitetsnivået, men er ofte rastløse.
Dette innebærer at de handler før de har tenkt seg om. Det fører gjerne til at de svarer før et spørsmål er avsluttet, klarer ikke vente på tur, avbryter.
Diagnosen er resultatet av en helhetsvurdering og stilles bare hvis vanskene er så store at de skaper problemer for personens evne til å fungere i flere livssituasjoner, som for eksempel både på skolen og hjemme. Noen av problemene må ha startet før fylte sju år, og de må ha vart i minst seks måneder.
En nevropsykologisk undersøkelse er i mange tilfeller et godt supplement for å vurdere graden av kognitiv funksjonssvikt. Dette gjelder spesielt i forhold til oppmerksomhet, eksekutive funksjoner og hukommelse.
IINFARKT/HJERNESLAG
Hjerneslag (apoplexia cerebri) skyldes enten blodpropp i hjernen (hjerneinfarkt) eller en blødning i hjernens blodårer. Områder i hjernen som forsynes av disse blodårene kan dermed dø av mangel på næring og oksygen. Avhengig av området som rammes, kan hjerneslag gi lammelser, talevansker, synsforstyrrelser og bevisstløshet.
En nevropsykologisk undersøkelse gir et godt bilde av hvilke hjernefunksjoner som er affisert og hvilke hjernefunksjoner som er intakt. Et hjerneinfarkt kan føre til endring av personlighet, hukommelsesvansker, konsentrasjonsvansker, språkvansker(Afasi) og vansker knyttet til viljestyrt bevegelse (Apraxi). I tillegg vil man i noen tilfeller observere ulike grader av neglect. Spesifikt i forhold til videre oppfølging og rehabilitering bør man vite noe om pasientens kognitive funksjonsnivå.
DEMENS HOS ELDRE
Ofte er det pasientens familie eller omsorgsgiver som blir oppmerksom på endringer av kognitiv funksjon. Eksempler på dette er redusert hukommelse, evne til læring eller redusert konsentrasjonsevne. I tillegg observerer ofte pårørende en gradvis manglende evne hos pasienten til å ta vare på seg selv i forhold til helt dagligdagse gjøremål.
ALZHEIMER
Alzheimers sykdom er en progressiv hjernesykdom, der hjernefunksjonene gradvis svekkes. Sykdommen forkommer hyppigst hos personer over 65-70 år. Personer med sykdommen opplever i økende grad problemer med hukommelse, tankevirksomhet, funksjonsevne og atferd. Disse endringene vanskeliggjør i økende grad livet til personen, med økt avhengighet av andre og til slutt fullstendig avhengig av hjelp til alt. Alzheimers sykdom påvirker også livet til pasientens familie.
Alzheimers sykdom ødelegger og dreper hjerneceller. Dette fører til at hjernen skrumper og gir ubalanse i hjernens transmittorsubstanser. Ettersom hjernecellene degenererer, hoper det seg opp med avfallstoffer, såkalte ”plakk” og ”nøster”.
SYMPTOMER
Symptomene ved Alzheimers sykdom viser seg gradvis, over mange år, men varierer fra person til person. De første symptomene er som regel svekket korttidshukommelse og mild forvirring. Symptomene blir gjerne kategorisert i kognitive, funksjonelle og atferdsmessige/psykologiske forandringer.
Kognitive forandringer – svekket korttidshukommelse (f.eks. glemmer hva man nettopp har gjort, gjentar seg selv, forlegger ting, glemmer avtaler), vansker med å ta beslutninger, manglende forståelse for tid og sted, redusert læreevne og problemer med å gjenkjenne venner og familie.
Forandret funksjonsevne – redusert evne til å utføre både alminnelige daglige gjøremål og mer kompliserte oppgaver; f.eks. å håndtere penger, ivareta personlig hygiene, inkontinens, påkledning, bevege seg stødig. Uten unntak vil personer som lider av Alzheimers sykdom etterhvert bli fullstendig hjelpeløse.
Atferdsmessige og psykologiske forandringer- pasienter med Alzheimers sykdom vil også endre oppførselen slik at den blir en ytterligere utfordring for omsorgspersonene. Dette kan gi seg utslag i vrangforestillinger, agitasjon/aggresjon, depresjon/apati og f.eks. endrede spisevaner.
Atferdsforandringer er kanskje det vanskeligste å takle for familie og omsorgspersoner, og er ofte avgjørende for at pasienten blir overført til sykehjem.
En nevropsykologisk undersøkelse vil kunne bidra til og kartlegge ulike kognitive funksjonsområder i forbindelse med en diagnostisk vurdering og bidra i forhold til forløpsdiagnostikk. Å oppdage progresjon i kognitiv svikt får betydning i forhold til behandlingen som gis pasienten.
Dette gjelder både med hensyn til farmakologisk behandling og hvordan man bør strukturere miljøet og omsorgen for pasienten.
HJERNEBETENNELSER/ HIV – INFEKSJON
HIV kan gi hjerneskader og kognitiv svikt. Nevropsykologisk svikt relatert til viruset, kalt primær HIV – assosiert nevrokognitiv forstyrrelse deles ofte inn i tre former: asymptomatisk nevropsykologisk svikt, mild nevrokognitiv svikt og HIV – assosiert demens.
En nevropsykologisk undersøkelse kan bidra med å kartlegge verbale ferdigheter/språk, abstraksjon/eksekutive funksjoner, oppmerksomhet/ arbeidsminne, hukommelse, prosesseringshastighet og motoriske ferdigheter.
MEDFØDTE/ NEVROLOGISKE TILSTANDER
Her nevnes kort pasientgrupper som: psykisk utviklingshemning, cerebral parese (CP), og Multippel sklerose (MS). Kartlegging av kognitiv funksjon med en nevropsykologisk utredning vil i mange tilfeller være en bit av en mer bredspektret utredning der også andre faggrupper bør være involvert.
LØSEMIDDELSKADE
Løsemidler løser opp andre stoffer, som maling, lakk, fett, oljer, plastråstoffer, gummiråstoffer, asfalt, harpiks osv. Opptak i organismen skjer vanligvis ved inhalasjon, selv om det også kan skje via hud eller mage/tarmkanal. Løsemidler er veldig forskjellige med hensyn til hvor skadelige de er. I løpet av de siste 20 årene har eksponeringsnivåene på arbeidsplasser med løsemidler blitt mye lavere.
Løsemiddelskade er egentlig en spesiell form av diagnosen G 92 toksisk encefalopati (ICD-10, 1998).
Kartlegging av kognitiv funksjon med en nevropsykologisk utredning vil i mange tilfeller være en bit av en mer bredspektret utredning der også andre faggrupper bør være involvert.
HYPOKSI/ ISKEMI
Hypoksi og iskemi er to ulike skademekanismer, men oppstår ofte samtidig. Iskemi gir oftere permanente skader enn isolert hypoksi. Hypoksisk-iskemisk hjerneskade skyldes oftest hjertestans, uttalt hypotensjon (lungeemboli, kirurgi, sjokk, sepsis, metabolsk encefalopati, intoksikasjon), eller hypovolemi ved blodtap. Isolert hypoksisk hjerneskade kan ses ved kvelning, luftveisobstruksjon, drukning, forgiftning (CO).
Kognitive sviktsymptomer kan oppstå som en følge av dette.
Kartlegging av kognitiv funksjon med en nevropsykologisk utredning vil i mange tilfeller være en bit av en mer bredspektret utredning der også andre faggrupper bør være involvert.
FØRERKORTVURDERINGER VED KOGNITIV SVIKT
Tidligere var det bare legene som var juridisk forpliktet til å melde fra om sjåfører som ikke tilfredsstilte de helsemessige kravene. Helsepersonelloven, som trådte i kraft i 2001 og erstatter Psykologloven, utvidet plikten til også å gjelde psykologer og optikere.
Som nevropsykolog utreder jeg pasienten kognitivt i forhold til reaksjonstid, visuell oppmerksomhet, tempo og oppmerksomhetsfunksjoner, impulshemming, mål på arbeidsminne og mål på sykdomsinnsikt. Dette kan gi et bilde av eventuell kognitiv svikt som ikke er forenlig med bilkjøring.